tirsdag 6. august 2013

Honningen, Rakkestad




Linker:
Google Maps: Honningen
Rakkestad kommune: Fritidsfiske

Ny tur. Noget amputert pga værmeldingen. Skulle bli både regn og torden til natten, så i stedet for overnattingstur ble det en dagstur. Valget denne gangen falt på Honningen i Rakkestad. Et sted som vi har pratet om en stund, men som vi ikke hadde besøkt.

Lystig suste vi innover ødemarken med gul kano på taket og lett plystrende til Iron Maidens - Life After Death. Forbi Rakkestad Airport og Rakkestad City. Et skilt langs veien viste retningen til nærmeste trekkspillverksted. Et sikkert tegn på at vi var veldig langt fra sivilasjonen.

Vi viste at det var ørret i Honningen og vi viste at det skulle finnes en gapahuk på sørsiden. Det var alt. Siden vi har hatt gode erfaringer med Midtre Degernes grunneierlags måte å håndtere salg av fiskekort i bl.a. Kløsa (Med mobil). Dro vi rett til vannet.

Fiskekort kunne kjøpes ved parkeringen.

Vår mobile hverdag hadde ikke nådd Tiuråsen Viltvernlag ennå. Så da var det å betale 20 kr i veiavgift og 200 kr i fiskekort. Hadde nemlig ikke mindre enn en 200-lapp. Prisen er egentlig 50 kr for en dag og 150 for et år. Men elgen kunne ikke veksle, så nå har vi årskort på fiske i Honningen :-)

Honningen er ikke veldig stort. Det første som slår meg er at det er absolutt flere hytter der enn f.eks. ved Kløsa. Så villmarksfølelsen får vi vel egentlig aldri. Hyggelig er vel kanskje ordet. Virker som mange bruker vannet. Vi så flere som badet.

Etter å ha kommet oss på vannet er det en kjapp jobb å padle til sørenden. Vi lar sluken henge etter kanoen. Men intet hell. På vei dit observerte vi flere gode leirplasser, men siden dette var en kjapp tur, uten lavvo, falt valget på gapahuken som lå helt nede ved vannet på vestsiden.
Der hang det øks, sag, stekepanne ++ på veggen. Ikke dårlig!

Gapahuk med unger som kaster innpå med medbrakte pølser.

Selve fisket gikk tregt. De 2 første 20 grams abborene var det et furutre som fikk. Vi hadde egentlig gitt opp. Mens vi spiste pølser og var relativt negative til fisket i vannet, fikk furutreet altså et par abbor på meitemark. Med oss andre gikk det tregere og vi hadde vel egentlig utropt furutreet til vinner av fiskekonkurransen, da plutselig det satt en liten ørret på spinneren. Størrelsen var så liten at det ble satt sprell levende tilbake igjen.

Furutreet som lenge ledet fiskekonkurransen.

Strengt talt var det vel furutreet som fikk denne også, men Christian fikk i hvert fall reddet denne ernorme abboren i land.
Jada! Sikkert langt over 300 gram.

På vei hjem hadde vi bestemt oss for å prøve en Tasmanien Devil etter kanoen. Innmaten var forlengst borte, så den ble montert rett på snøret og med en enkeltkrok i enden. Bastian snek seg derfor forbi grantreet i fiskekonkurransen da det hugg på en flott ørret på litt under kiloen. Bastian fikk en herlig fight.

Bastian med turens største ørret.

Skal vi komme til en konklusjon, så er det en anbefaling. Mest fordi vi fikk Ørret og det var en hyggelig plass. Lett ankomst, lett å få ut kanoen. Ypperlig sted for en dagstur, men siden vi nå har årskort, så får vi se om ikke det blir en overnattningstur også :-)