Honningen, Rakkestad

Linker:
Google Maps: Honningen
Rakkestad kommune: Fritidsfiske

Ny tur. Noget amputert pga værmeldingen. Skulle bli både regn og torden til natten, så i stedet for overnattingstur ble det en dagstur. Valget denne gangen falt på Honningen i Rakkestad. Et sted som vi har pratet om en stund, men som vi ikke hadde besøkt.

Lystig suste vi innover ødemarken med gul kano på taket og lett plystrende til Iron Maidens - Life After Death. Forbi Rakkestad Airport og Rakkestad City. Et skilt langs veien viste retningen til nærmeste trekkspillverksted. Et sikkert tegn på at vi var veldig langt fra sivilasjonen.

Vi viste at det var ørret i Honningen og vi viste at det skulle finnes en gapahuk på sørsiden. Det var alt. Siden vi har hatt gode erfaringer med Midtre Degernes grunneierlags måte å håndtere salg av fiskekort i bl.a. Kløsa (Med mobil). Dro vi rett til vannet.

Fiskekort kunne kjøpes ved parkeringen.

Vår mobile hverdag hadde ikke nådd Tiuråsen Viltvernlag ennå. Så da var det å betale 20 kr i veiavgift og 200 kr i fiskekort. Hadde nemlig ikke mindre enn en 200-lapp. Prisen er egentlig 50 kr for en dag og 150 for et år. Men elgen kunne ikke veksle, så nå har vi årskort på fiske i Honningen :-)

Honningen er ikke veldig stort. Det første som slår meg er at det er absolutt flere hytter der enn f.eks. ved Kløsa. Så villmarksfølelsen får vi vel egentlig aldri. Hyggelig er vel kanskje ordet. Virker som mange bruker vannet. Vi så flere som badet.

Etter å ha kommet oss på vannet er det en kjapp jobb å padle til sørenden. Vi lar sluken henge etter kanoen. Men intet hell. På vei dit observerte vi flere gode leirplasser, men siden dette var en kjapp tur, uten lavvo, falt valget på gapahuken som lå helt nede ved vannet på vestsiden.
Der hang det øks, sag, stekepanne ++ på veggen. Ikke dårlig!

Gapahuk med unger som kaster innpå med medbrakte pølser.

Selve fisket gikk tregt. De 2 første 20 grams abborene var det et furutre som fikk. Vi hadde egentlig gitt opp. Mens vi spiste pølser og var relativt negative til fisket i vannet, fikk furutreet altså et par abbor på meitemark. Med oss andre gikk det tregere og vi hadde vel egentlig utropt furutreet til vinner av fiskekonkurransen, da plutselig det satt en liten ørret på spinneren. Størrelsen var så liten at det ble satt sprell levende tilbake igjen.

Furutreet som lenge ledet fiskekonkurransen.

Strengt talt var det vel furutreet som fikk denne også, men Christian fikk i hvert fall reddet denne ernorme abboren i land.

Jada! Sikkert langt over 300 gram.

På vei hjem hadde vi bestemt oss for å prøve en Tasmanien Devil etter kanoen. Innmaten var forlengst borte, så den ble montert rett på snøret og med en enkeltkrok i enden. Bastian snek seg derfor forbi grantreet i fiskekonkurransen da det hugg på en flott ørret på litt under kiloen. Bastian fikk en herlig fight.

Bastian med turens største ørret.

Skal vi komme til en konklusjon, så er det en anbefaling. Mest fordi vi fikk Ørret og det var en hyggelig plass. Lett ankomst, lett å få ut kanoen. Ypperlig sted for en dagstur, men siden vi nå har årskort, så får vi se om ikke det blir en overnattningstur også :-)

Berbyvanna, Halden

 

 Google Maps: Berbyvanna

Annen info: Arbeidernes Jeger- og Fiskeforening

Vi var innstillt på atter en kanotur ett eller annet sted i Østfold denne helgen også, men så knakk styringa på bilen sammen. Dermed var det bare å tenke alternativt. 

Hadde lest en eller annen gang at det skulle finnes ørret i noen vann mellom Enningdalselva og svenskegrensa. De såkalte Berbyvanna. Prøvde å søke litt rundt, men kunne ikke finne så mye info om området. Men fiskekort for området solgte de, så en eller annen ørret måtte jo finnes.

Ble bare en overnatting denne gangen også, så området virket ideelt med tanke på at det ikke var store avstanden fra bil til de aktuelle vannene. Så ut til å bli en behaglig og bakoverlent fisketur.

Ronny i Hondaen (beklager at vi ikke fikk tatt bilde av Hondaen denne gang) kom lørdags morgen. Jesper gadd ikke, så da ble vi 4 tilsammen.

Første stopp var Gilstedt i Halden. Fiskekort for en uke kostet 75. Bastian ville ha med en boks mark. Så var det ut på E6, over Svinesund for litt proviantering på Stene Kjött og Livs. Derfra kjørte vi inn bakveien så og si. Kjørte fra Strømstad til Håvedalen, så over riksgrensen. Det er ikke mange hundre meterne etter, så er vi fremme.

Mikkel og Bastian foran bommen på veien som ble hovedfartsåren vår de neste 2 dagene.

 I forkant hadde vi tatt ut ett ganske bra kart over området fra ut.no. Dette lå selvfølgelig igjen hjemme på stuebordet. Av den grunn ble turen ganske så mye mer strabasiøs enn det vi hadde tenkt. I tillegg var det veldig varmt og altfor mye å bære på. 

En blir lat av å ha kano. I tillegg endrer man litt på vanene også. Tar kanskje med litt for mye.

Nå skal det vel ikke så mye til før Mikkel blir sliten. Men slitene ble vi første dag.

Det manglende kartet gjorde at vi ikke så hvor vannene lå. Vi endte opp ved Nordre Svarthøltjern. Vi hadde vel antakelig ikke dratt alt dit hvis vi hadde funnet et av de andre vannene først.

En liten stålorm

Leiren ved Nordre Svarthøltjern ble heller ikke perfekt. Var ingen ideelle leirplasser. Men med litt ryddig, fikk vi satt opp lavvo'n. Sov natten igjen gjorde vi også!

Leiren klargjort for eventuelle regnskyll

Været var stort sett bra. Med litt regnbyger utover dagen. Ørreten vaka som gal da vi kom. Etterhvert skjønte vi at størrelsen ikke var den store. 20-25 cm. Kanskje det ikke var så lenge siden de var satt ut?? Alle fikk lov til å svømme videre. Så kanskje vi tar en slugg om noen år :-)

Dårlig bilde, men det viser huset til beveren.

Viktig å ha utstyret i orden. Bastian har selvfølgelig anskaffet seg en caps med myggnetting.

Ronny poserer for fotografen. Er det en liten mage der??! Får litt fornemmelsen av Mujahedin. Bytt ut fiskestanga med en AK-47 så ser du.

Meitemark og ostepop burde absolutt vært en slager hos ørreten, men ble vel ikke akkurat det..

Tydelige tegn etter beveren overalt.

Bildet illustrerer ganske tydlig hvor tett vegitasjonen er i området.

Slitne. Men i hvert fall tilbake på grusveien igjen.

Bastian er tålmodig. Men det er ikke lett når andre får fisk og ikke ham!

Siste dagen brukte vi ved Berby Langvann. Mye fisk, men ikke den store størrelsen

DC sko er ikke like kult i skogen.

Avslappende dag.

Mikkel med en ørret.

Etter først å ha hatt en på land, men som ikke ville være med på bildet. Fikk Bastian turens største.

Konklusjonen er at vi må nok tilbake. Mest fordi vi glemte kartet. Det er vann vi ikke fikk fisket i og det liker vi ikke :-)
Området er lett tilgjengelig. Ikke langt å gå. Grusvei mesteparten. Starter man tidlig. Så er dette en fin dagsturdestinasjon. Fisk fikk vi også! Men størrelsen var ikke den store. Mye oppakning er ikke å anbefale, hvis du ikke skal følge grusveien. Terrenget er krevende!

Helt grei tur!

Nordre Kornsjø, Halden/Sweden

Google Maps: Nordre Kornsjø
Annen informasjon:  http://www.kornsjo.no/    Idd & Enningdalen Historielag

Da kan vi offisielt si at sesongen er i gang!
Det tok sin tid før vinteren slapp taket. Denne gangen hadde vi bare lørdag og søndag til rådighet. Mikkel har maset om gjedde i flere år. Som et prinsipp har jeg hatt krav om at det finnes ørret i vannene vi besøker.

Klar til sjøsetting. Mor tar siste sjekk.

Men denne gangen ble han hørt. Kornsjø er lett tilgjengelig. Ca. en times kjøring, så var det bare å lempe av kanoen. Kornsjø skulle visst nok være en padlers paradis, hvor det er mulig å padle i evigheter. Nå skulle vi bare ut å kjenne på friluftslivet med en fattig overnatting, så noen padling i evigheter ble det definitivt ikke snakk om.

Dampbåten "Prøven". Lurer på storyen bak navnet.

 Vi la ut fra kiosken rett over grensebroa. Mikkel forran, Bastian og Fetter Julian sammen på midten. Mens Far Flodhest sørget for at baugen i gravde seg for mye ned.
En alltid litt bekymret mor bivånte det hele, mens vi forsvant under jernbanebroen med kursen sydover.

Kiosken rett over grensebrua.

 I kiosken hadde vi betalt den nette sum av 30 Sek for et kart over Nordre Kornsjø + rett til å benytte gapahuken som var målet vårt. Dette kartet var det eneste vi trengte for å padle rundt i vannet.
Kjempesvære woblere hang på slep etter kanoen. Her skulle gutta få enorme krokkodiller!

Viktig å vise hvor grensen går.

 Vi fikk faktisk se en enorm gjedde, men det var ikke vi som fikk den. 3 karer i en båt viste oss en gjedde på 12 kg! Må innrømme at ingen av oss hadde tenkt på hva vi skulle gjøre hvis vi fikk en slik en på kroken. Enestevi var sikre på, var at oppi kanoen skulle den ikke!

Her kan vi skimte gapahuken i det fjerne.

 Vi padlet litt langt mot vest før vi helt skjønte "terrenget" og kartet. Etter dettefant vi lett gapahuken. Flott sted hvor de hadde lagt til rette for bålbrenning og et lunt sted å sove. Veden var dog noget lang. Nær meteren, så en sag kan være lurt å ha med seg neste gang.

Bastian viser frem enorme kuttskader etter spikking av noe som aldri ble en båt.

 Litt morsomt at de hadde satt opp en stålfelg fra antakelig en lastebil som bålpanne. Smart løsning (se bilde nedefor).
Gapahuken hadde forreste instruksjoner på 3 forskjellige språk (ikke norsk), som vi ikke leste. I tillegg en utedass. Manglet altså ingenting på utstyrsnivået.

Kokken Mikkel.

 Selve fisket var imidlertid ganske tregt. Abboren, som vanligvis biter på det meste, bet ikke en eneste gang. Vi prøvde alt i slukboksene flere ganger, men uten hell. Selv gjedde var ikke i godlune. Tilslutt fikk vi 2 stykk på land, men det var det hele i løpet av 2 dager?!!

Leirregler på 3 språk.

 Men for all del, vi kostet oss. Gutta slokna samtidig med sola. Til fars store fortvilelse så de jammen med opp samtidig med den også! Kl. var 0330! Ble en rimelig lang søndag :-)

Her lå vi da. Heldigvis var det lite mygg.

Gapahuken

Smart? Stålfelg til bålplass.

Mikkel hjelper Julian å få kontroll på fangsten.

Kung Julian ble fiskekonge på turen. Gjedde 1600g!

Jada. Det ble gjedde på Mikkel. Fornøyd.

Leirliv. Bastian spikker båt.

Natt med ulvehyl og fullmåne (antakelig bare bikkjer, men vi likte tanken på at det var ulv)

Dårlig bilde, men ingen av oss hadde sett en svømmende huggorm. Sikker på at den smilte.

På søndag hadde vi store planer om å padle ned til kanalen mellom nordre og midtre Kornsjø, men det var ganske bra vind fra nordøst. Hjemturen ville blitt rimlig slitsom. Dermed prioriterte vi rolig tempo og hygge i stedet.

Mikkel skuer inn mot grenseovergangen.

Sola stekte. Solbrente ble vi, siden solkremen lå hjemme.

Jernbanebroen sett underifra.

Velfortjent brus og is etter at kanoen var tømt.

Nei, de var nesten ikke trøtte etter å ha stått opp kl. 0330 for å fiske.

Vel. Konklusjonenblir at detble en koselig tur. Det var lenge siden sist. Spennende vann, men dårlig bett. Så vi anbefaler vannet, men under tvil. Litt dårlig villmarksfølelse. På natta kunne vi høre både tog og biler. I tillegg var det mye båter og folk rundt.

Been there, done that!