Mærrapanna, Onsøy

Google Maps: Mærrapanna
Wikipedia: Mærrapanna

Nå er vel ikke det mest spennede stedet for en som bor i Fredrikstad. Men når man kun har en natt til rådighet og tillegg en splitter ny lavvo, så ble det Mærrapanna.
Kan jo nevnes at det også var St. Hans-aften. Tenkte at mulighetene var store for mye folk ved sjøen, men været satte en effektiv stopper for noen form for feiring.
Noen representanter fra kjekk, frisk og sunn norsk kristenungdom hold stand lenge. Men det hjalp ikke med direktelinje til Gud. Tror de gikk over streken når de dro i gang Forelska i læreren. Det ble rett og slett for mye for Vår Herre. Represaliene kom i form av ganske hissig regn.

Vi ble de eneste som overnattet.

De sa det ikke, men det luktet kristentblod.

Mærrapanna er veldig barnevennlig. Stor gresslette med et par fotballmål, noen husker og en dumpe. I tillegg er det anlagt grillplasser og toalettanlegg med vannklosett og berøringsfrie armaturer. Fantastisk!
På østsiden, som er mest aktuell for de med små barn, er vannet så grunt av barnet må ha alvorlige suicidale tanker, for i det hele tatt ha en mulighet for å drukne. En annen ting er at barnet sannsynelig ikke ønsker å bade der heller, det er ingen sandbunn, men kun leire.

Plass til mange her.

Kult tre, som er hovedatraksjonen for mange barn.

Man kan godt si at Mærrapanna har 2 sider. Hvis man fortsetter videre forbi gressletten, vil man komme til et mer typisk kystlandskap. Fjellet og vegetasjonen bærer preg av å ha fått juling av havet og vinden. Men hele området bærer også preg av mye menneskelig aktivitet. Noen villmark er det langt i fra.

Vi var kun ved gressletta på denne turen. Været gjorde det vanskelig med ekskursjoner langt fra leiren. Men vi koset oss i en tørr lavvo. Endelig et telt med god plass!

Lørdagskos...Vi ble fort jaget inn av regnet..

Det ble en helt grei tur. Skjedde ting som ikke var så bra, men ny lærdom ble erhvervet :-/
Først tenkte vi at det var lurt å ta med seg en trillebør. Det er et lite stykke å gå fra parkeringsplassen. Med en trillebør trengte vi hverken å bære tungt eller gå 2 ganger. Børa var ubrukelig og det eneste vi oppnådde var en smule oppmerksomhet da vi kjørte utover med en trillebør på taket av bilen.

Vi ble lagt merke til i hvert fall.

Neste som skjedde var at far skulle forberede veden vi skulle bruke til rundovnen i lavvoen. Selv forberedelsene gikk ut på var å splitte vedski i mindre deler. Utrolig nok klarte jeg å sette fingeren i klem inne i vedskia. Jævla vondt og antakelig ganske morsomt med en ilter far som bannende føk rundt med en vedski på fingeren!

Opphold.

 Siste hendelsen var av den mer alvorlige sorten. Vi holdt på å sette fyr på hele lavvoen med rundbrenneren! Etter at veden var preparert, måtte jo rundbrenneren prøves. For det første brukte jeg (kun litt) tennvæske for å få fyr. Det gikk veldig greit, men kombinasjonen av for lange vedskier og tennvæske skapte svært høye flammer. Litt i panikk fikk barna beskjed om å komme seg ut, mens flammene ble slokket med en 1,5 liter med vann. Resten av St. Hansbålet ble foretatt utenfor, men i rundbrenneren. Viktig å være prinsippfast!

God fyr i rundbrenneren. Dog på utsiden av lavvoen.

Skal vi våge oss på en konklusjon?? Det lille vi fisket, sto Mikkel for. Kanskje en halvtime aktivt fiske. Så vi kan ikke konkludere med noe. Tidligere erfaringer sier meg at ikke Mærrapanna er det beste stedet å fiske. På østsiden i hvert fall. Da må det være bedre å fiske fra Geitholmen like ved. På vestsiden er det vanlig sjøfiske fra svaberg. Da er nok helt ytterst på tuppen av Mærrapanna best.

Som turdestinasjon? Ikke i det hele tatt. Spenningen med å være ute i naturen er ikke der. Egner seg fint hvis man skal ha lunsj i det grønne. Eller hypernervøse småbarnsforeldre.

Til og med berøringsfrie armaturer!